Buenos Aires

 

Etter 3 måneder på farten, ble Buenos Aires en kjærkommen base for et litt roligere tempo for noen uker. I stedet for hotell, skaffet vi oss leieleilighet i bydelen Palermo, Che Guevaras gamle nabolag og nå Buenos Aires’ cafe og restaurantmekka. Med dette som base, fordypet vi oss (i et bedagelig tempo) i det byen hadde å by på av kulinariske opplevelser, i tillegg ble det tid til litt city-sightseeing, rusling i parker, og selvsagt fikk vi med oss et obligatorsik tangoshow.

Det ble til og med tid til et besøk fra en trondheimsvenn som nå bor i Rio de Janeiro, en super avslutning på oppholdet i Buenos Aires.

Bydelen Palermo

På taket til leiligheten

 

Biff og Malbec

En ting måtte vi fort lære oss: i Argentina spiser man stort! En biff ble aldri servert i mindre størrelser enn 400 gram, og oftest også mer enn det. Det vil si, på en meny fant vi en 200 grams biff, men servitrisen understrekte at det bare var en “chicitito” (bitteliten), før hun henviste oss til sidene i menyen med “ordentlig” mat. Som gode nordmenn er vi høflige nok til å spise opp maten vi får servert, noe som viste seg å være en heller dårlig strategi her.

Argentinsk biff og vin

Rause porsjoner i glassene også

 

Midt i det hippeste Palermo dukket det jammen opp en nordisk restaurant også. Kledelig nok kalt “Ølsen”. Her flokket Palermos hippe og “well to do” seg sammen for brunsj med litt smørrebrød med røykalaks, sild og egg, og med mulighet for en aquavit eller to til.

Innendørs på Ølsen i Palermo

Smørrebrød på Ølsen

 

Dulce de leche

I tillegg til biff og vin, er Argentinerne kjent for sin hengivenhet for Dulce de Letche, en karamellaktig søtsak som i sin naturlige form best kan sammenlignes med vår egen HaPå. Dulcen brukes blant annet som pålegg, smak til is og i mousse, søtning/biter i kaker og kjeks, i kaffen, i kornblandinger, akkopagnement til andre retter, i kompakt form som snacks og ingrediens i ulike dessertsauser. Vi satte oss fore å være lokale og spise tilsvarende av denne populære nasjonalsøtsaken, men med stadig nye varianter og med de allerede nevnte argentinske størrelsene, måtte vi til slutt kaste inn håndkleet.

Dulce de leche i noen av dens former. Til venstre natural som følge til karamellpuddingen (!). Over i fast form som en liten snackbar

Boca

Vi bodde i et rolig og relativt “well off” nabolag som var mest opptatt av mat og drikke. For virkelig å få opplevd arbeiderklassesiden av Argentina og den latinamerikanske fotballfeberen, burde vi imidlertid ha bodd i Boca. Det er her argentinas mest kjente fotballklubb, Boca Juniors, holder til. Klubben har tidligere huset storspillere som Maradona og Tevez og nabolaget domineres av lagets draktfarger som er blått og gult (draktfargene skal på tidlig 1900-tallet angivelig ha blit tinspirert av flaggfargene til den første båten som anløp havna. Det var tilfeldigvis en svensk båt, og dermed var draktfargen definert). Vi var innom og lot oss sjarmere (selv om advarselene sier at man skal trå forsiktig, i hvertfall på kveldstid).

Boca i boca Juniors “svenske” farger

En hyllest til brannmennene utenfor brannstasjonen

 

Oppsummert ble Argentina altså mye god mat og drikke. Da vi kom hadde vi også en intensjon om å lære oss litt tango. Det ble med å se på- og å plukke opp det vi kunne fra en generøs gratisopplæring på fortauet.

 

tangostegene presentert på fortauet

 

Album fra Buenos Aires

Buenos Aires VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL