Taiwan – “landet som aldri har blitt anerkjent”

MADE IN TAIWAN! Vi kjenner alle til klistremerket, men hva med landet Taiwan?

• Øya har fungert som selvstendig nasjon siden 1949 og har idag et demokratisk flerpartisystem.
• Taiwan er en av de østasiatiske “tigrene” og en sentral aktør i verdens interasjonale handel, de er verdens 19. største eksportøkonomi og har verdens fjerde største utenlandske valutabeholdning (ifølge CIA factbook).
• Flere verdenskjente teknologimerker som Asus, Acer, HTC etc er ifra Taiwan
• Likevel er Taiwan kun anerkjent av 23 land! Av disse er det kun ett europeisk land, Vatikanstaten, som har anerkjent dem.

Ikke engang Taiwans viktige militære alierte, USA, har anerkjent landet formelt (og listen over de 23 landene som faktisk har anerkjent Taiwan domineres av karibiske og stillehavsøyer som Saint Lucia, Marshall øyene og en del av de mindre landene i Latin-Amerika). Dette er en av de merkelige tingene som man ikke helt skjønner seg på når man ankommer Taiwan.

Vårt første møte med taiwansk service var da vi sjekket inn hos det taiwanske flyselskapet i Hong Kong. Vi ble uten videre oppgradert til business class. God start (selv om turen bare varte en god time)! Resten av uka i Taiwan skulle vi stadig møte en åpenhjertig vennlighet og serviceinnstilling som man bare kan drømme om hjemme (ryktet sa at det skyltes positiv diskriminering av vestlige, og at det muligens har sin bakgrunn i de sterke handelsbåndene som de har med vesten). Uansett årsak, vi ble smigret og sjarmert av all vennligheten og hjelpen som vi fikk i løpet av vårt besøk.

Business class  :-D

Land som har anerkjent Taiwan

Taipei

Nok om historie, vårt første stopp var hovedstaden Taipei. Alt var sirlig ordnet og satt i system (de slår tyskerne langt ned i støvlene) og det ble ryddet og rengjort overalt. På T-banestasjonene var det markert opp soner med streker og køsystem for på- og avstigende passasjerer (og alle følger det!). Og på gondolbanen var det rengjøringspersonale som vasket over hver gondolvogn før nye gjester gikk ombord. Og T-baner og tog ble rengjort ved endestasjonene. Halleluja, så rent og pent.

Parkene var flotte, rene og ryddige, men de hadde selvfølgelig store tavler med regler for alt som ikke var tillatt. (Det hadde sannsynligvis blitt en mindre plakat om man bare hadde skrevet det som var lov).

En gjennomsnittlig park	Køsystem og orden slik som tyskerne drømmer om
	Stonewalk – som fakta og i praksis. “Detta gjore vondt”

I en av parkene kom vi over en morsom “stone path” som skulle gi fotsoneterapautisk massasje av føttene når man gikk barbeint på den. Det som var sikkert, var at det gjorde vondt å gå på den. Vi tok også en gondolbane opp i skogsområdene bak byen og drakk te i ett av de mange te-husene. Vi besøkte det unge hippe Ximen området for å spise og shoppe innimellom ultrahippe ungdommer med japan og korea-inspirert mote og all verdens gatemat. Også satte vi oss på et hurtigtog for å dra fra Taipei i nord til Kenting i sør.

4km med gondolbane,

Gondolvogn med glassbunn

Tehus

Og bildegalleri fra Taipei

Taipei på gata VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL

Og så tilbake til Taiwans manglende anerkjennelse som nasjon Hvordan kan det ha seg at vi alle kjenner landet, men at ingen har anerkjent det? I korte trekk ble Taiwan tatt fra kineserne av Japan på slutten av attenhundretallet. Japanerne måtte imidlertid gi øya tilbake etter andre verdenskrig. Da kommunistene tok makten i fastlands-kina i 1949, flyktet kinesiske nasjonalister til Taiwan og opprettet det de trodde at skulle være en midlertidig eksilregjering på taiwan. Siden da har Taiwan fungert som en selvstendig stat og øya har gradvis gjennomgått en demokratiseringsprosess fra diktatur til flerpartistyre. Samtidig som de vokste frem som en av de suksessfulle “økonomiske tigrene” i øst-asia. Dette er den taiwanesiske historien i korte trekk, men det forklarer ikke fullt ut den manglende anerkjennelsen som har sin bakgrunn ifra FN. Eksil-regjeringen i Taiwan hadde Kinas sete i FN frem til 1971 da den ble overtatt av kommunistene i fastlands-Kina. En løsning den gang kunne vært at begge landene hadde fått selvstendig status og anerkjennelse. Eksilregjeringen på Taiwan ønsket imidlertid ikke å oppgi sin hevd over fastlands-Kina og trakk seg i stedet ut av hele FN i parallell med at Kina ikke anerkjenner Taiwan (Det var først i 1991 at regjeringen i Taiwan oppga sitt offisielle mål om gjenerobring av Kina, samtidig som Kina står ved at de ikke anerkjenner Taiwan). Resultatet har blitt at de fleste land ikke har ønsket å ta side i den kinesiske konflikten og i stedet har opprettholdt uoffisielle diplomatiske forbindelser med Taiwan. Og sånn har det seg at Taiwan bare offisielt anerkjennes av kun 23 lilleputt-stater i verden selv om øya er et vakkert sted med et vennlig folk. .

Hong Kong

Det må vel innrømmes at vi var litt spente på Hong Kong, ville det bli for mye bråk, trafikk og kaos? Om vi hadde besøkt noen store byer tidligere på reisen, så var det liksom litt mer schwung over Hong Kong. Og allerede litt traumatisert av trafikk og veikryssing i asia, var nok dette også en del av bekymringen.

Men vi hadde ikke vært I byen lenge før den viste seg å gjøre våre bekymringer til skamme. Som en av verdens tettest befolkede steder, har Hong Kong vært nødt til å få ting til å virke. Her går det busser og trikker og t-bane i et omfang og system som andre byer bare kan drømme om. Ryddige var de også av seg, her var sjeldent rusk og rask å se i gatene.

Hong Kong har en spennende historie. Om engelskmennene skammer seg over Hong Kongs opprinnelse gjennom deres opiumskriger mot kineserne, så er dagens resultat en spennende smeltedigel mellom kinesisk og vestlig kultur. Byen fremstår som et slags New York men med asiatisk twist og ispedd morsomme engelske elementer som dobbeltdekker-busser (og trikker), samt erkeengelske puber. Det er et yrende liv med innbyggere fra alle verdenshjørner, enormt utvalg av flotte barer og restauranter, bredt utvalg av shopping og høyhus i all verdens former og varianter. Og tilbake under kinesisk styre siden slutten av nittitallet.

Hong Kong Shopping

På vei inn til byen

' Gatemarked

City-sightseeing buss

Vårt beste triks i ermet fra tidligere turer, har vært sightseeing buss. Særlig hardcore globetrottersk er det vel egentlig ikke, men med kort tid og mye å få overblikk over, har det fungert som bare det (føttene våre har også likt det). Så med det i bakhodet tok vi turen ned til terminalen hvor disse bussene gikk fra. Da vi ikke fant den bussen vi hadde sett oss ut, gikk vi for naboen, en enda billigere variant. Og vi skulle finne ut hvorfor. Det var ingen guiding/informasjon underveis og etter en time hvor vi hovedsakelig hadde stått stille i trafikk, kom vi tilbake til start. Da hadde vi kjørt omtrent nøyaktig de gatene vi hadde gått for å komme oss til bussterminalen fra hotellet.

Kanskje ikke den mest populære ruta vi tok. Her står vi fast I en tunnell.

“The peak”

Midt i Hong Kong troner Victoria Peak. Eller bare “the Peak” som den også kalles. Et høydedrag benyttet som utkikkspunkt og friluftsområde. I tillegg er det på knallvarme sommerdager kjent for å være et noe mer svalende steder å oppholde seg. Taubanen som tar deg opp er 120 år gammel og tar deg med stupbratt oppover; med andre ord en del av attraksjonen i seg selv.

Hold på hatten…

-og la oss ikke tenke på at konstruksjonen er 120 år gammel

Victoria Peak er et vakkert landemerke som troner over byen, men som med tiden ogsåer blitt litt “kommerst”, med restauranter, pølseboder, et par kjøpesenter - og selvsagt en skybar hvor man kan kjøpe seg inn for å få enda bedre oversikt.

Vi valgte bort skybaren til fordel for en av de mange gåturene rundt toppen for parnonamautsikt over byen.

En av oss hadde visst litt for mye overskudd..

..men roet seg raskt stilt overfor den bratte skrente ned til byen

Gatelangs

Hong Kong er som nevnt et av verdens tettest befolkede steder, og når man i tillegg er der på helg som oss, har man ikke nødvendigvis gaten for seg selv. Vi prøvde oss likevel ut på shopping, og manøvrerte oss frem i gater som dette:

Lørdagsshopping Hong Kong

Hong Kong er i tillegg til kjøpesentre og ulike småbutikker ogsså kjent for sine mange gatemarkeder i helgene. Her er det egne markeder blant annet for blomster, gullfisk, fugler, samt litt klær, dill og dall (sistnevnte underlig nok på det de kaller “Damenes marked”).

Søndag er tydeligvis dagen for å kjøpe ny gullfisk…

..alternativt en fugl eller to

A Symphony of lights

Hver kveld kl 20 våkner mange av de høye bygningene som omgir Victoria Harbour til liv, med et synkronisert lysshow akkompagnert av musikk. Her er det neon-, laser og signallys i all verdens mønster og farger. Mer enn 40 bygninger på begge sider av Victoria Harbour deltar visstnok i showet som ifølge Guniess rekordbok skal være det “Verdens største permanente lyd- og lysshow”. Dersom man ikke tar et av elvecruicene som visstnok skal gi den aller beste utsikten, kan man skue det hele fra de flere steder nær havnen. Det hele ender vel litt opp på Harry-skalaen, men skal det være så skal det være. En by som Hong kong må vel tross alt vise litt muskler.

Lyssymfonien

Og så kan man jo ikke dra fra Hong Kong uten å ha prøvd…

..litt lokal Dim Sum, gatekjøkken.style. Godt som på hvilken som helst Michelin-restaurant.

Album fra Hong Kong

Oss og Hong Kong VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL

Kuala Lumpur II

Korteste reisevei videre for oss ville vært Hanoi til Hong Kong, men vår rute inkluderte en omvei via Kuala Lumpur.

Vel vel, om den 4 timer lange returflygningen til Malaysia føltes litt meningsløs på dette tidspunktet av turen, var det ihvertfall ikke Malaysian Airlines sin skyld. Like etter avgang, og før kl 10 om morgenen, hadde vi fått servert øl og peanøtter. Dette etterfulgt av den vanlige frokostmenyen – som de knapt hadde fått ryddet bort før de kom rundt med iskrem til alle mann. Vel fremme må det også innrømmes at det kjentes greit å se litt av Kuala Lumpur uten det jet-laget vi befamt oss i under vårt første besøk.

Petronas Tower

Vi hadde stadig utsatt en del attraksjoner under vårt første besøk i byen. En av disse var Petronas towers, Det er hovedkvarteret til Malaysias oljeselskap Petronas og Malaysias desidert høyeste bygg, Med sine to karakteristiske tårn forbundet med en skyview-bro, er den for mange filmtittere også kjent fra bl.a filmen Entrapment.Vi troppet opp litt over ni, ikke så verst tidlig for å være oss, kunne vi konstatere at vi ikke var de eneste som ville se, og at den vekkerklokka lønnet seg. Vi fikk oss en ettermiddagsbillett.

Petronas Towers by day.

Petronas Towers by night

Vi fikk litt høydeeksponering, hadde ën fin utsikt over byen og vet nå at Petronas Towers var verdens høyeste bygg til frem til i 2004.

JoG på skybridgen i 41. etasje

Utkikkspunkt i 86.etasje . .

Noen flere fakta (slik vi husker dem): Verdens høyeste bygg frem til 2004- 403 meter høye tårn (og nær 452 meter inkl. antennespirene)  88 etasjer, hvorav den øverste ligger 375 meter over bakken. Angivelig 78 heiser  Skybridge melom de to tårnene i 41-42 etasje Kjøpesenter i de første etasjene Den franske “spider man” (han som klatrer usikret på bygg) kom seg til toppen i 2009 etter tidligere å ha blitt stoppet to ganger i 60. etasje

Sommerfuglpark og gatelangs i Kuala Lumpur

Vi rotet oss (av en eller annen grunn) inn i enda en sommerfuglpark. Nøyaktig hvor vi har sovet på oss denne nær monomane interessen for sommerfugler vites ikke, men i et stille hjørne av parken stiftet vi hvertfall ett mindre flyvende og meget langhalset bekjentskap:

Longneck skilpadde (og vi tviler på at han her kan trekke hodet inn I skallet)

For øvrig benyttet vi anledningen til å på ny vandre litt gatelangs i Kuala Lumpur, heftig og begeistret over fraværet av motorsykler på alle fortau og sanseløs kjøring overalt hvor det kjøres kan.

Se våre gatelangsbilder fra Kuala Lumpur:

Gatelangs i Malaysia VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL

Halong Bay

Et av de obligatoriske stoppene nord i Vietnam er Halong Bay, med sine mange karakteristiske kalksteinsøyer og ‘sukkertopper’ stikkende opp av havet. Det finnes knapt et hotell eller en café i Hanoi som ikke selger billetter til et cruise her, og man kan ikke høre det omtalt fra andre reisende uten at det er et “must see”. Halong Bay står på UNESCOS verdensarvliste, går for å være et av verdens nye 7 underverker, og har også vært en kjent perle for oss lenge før vi dro. Så dit hadde vi bestemt oss for å dra for å ha et par dager på en lokal skute.

Halong Bay - som det fremstilles på plakatene

Vel visste vi at vi ikke kunne regne med været. Hanoi er kaldt og vått på denne tiden, og Halong Bay er også kjent for sine mange dager med tåke. Så særlig betuttet var vi ikke da vi våket til yr og noe begrenset sikt. Tåke har til tross sin sjarm det også. Vi var også vel vitende om at vår båt ikke ville bli den eneste som putret rundt i bukta, men riktig hvor big business dette var måtte vi nok se for å fatte.

Halong Bay ligger vel 3 timer ut fra Hanoi. Alle turoperatører med respekt for seg selv tilbyr henting, så hver morgen i 08-tiden florerer det av turbusser i Hanois gater. Turen ut hadde det obligatoriske stoppet på souvernirbutikk, hvor alle bussene stoppet samtidig og hvor bussene ble kjørt bort slik at vi måtte av, om vi ville titte på spisepinner og hårklemmer eller ikke. Så videre inn til havna, hvor alle dagens turister ble stilt opp foran porten til en havn smekkfull av båter. Nye, gamle, med og uten svart røyk. En spøkefull kommentar antydet at den egentlige grunnen til all tåken i Halong Bay måtte skyldes eksosen fra båtene, lukten kunne antyde det samme.

En brøkdel av båtene som venter på dagens turister

Vel ombord i trebåten i klassisk kinesisk stil fikk vi beskjed om å melde oss til lunsj umiddelbart, før gruppen samlet skulle ut på grottetur. Det skulle visst alle de andre turistbåtene i bukta også, viste det seg. Nå er vi kanskje blitt vel vant med å ha grotter mer eller mindre for oss selv, men køgåing med guider som roper “keep moving” bak deg med jevne mellomrom tar bort noe av grottemagien, uansett hvor fantastisk det egentlig er der. Der hvor vi utviste sivil ulydighet og tredte ut av maurstien, fikk vi derimot flotte syn, i den flere hundre kvadratmeter store kalksteinshulen med opptil 15 meter takhøyde.

“Keep moving!” På vei til grotten.

På vei gjennom grotten.

La det ikke være noe tvil om at naturen i Halong Bay er storslagen, med sine kalksteinstopper som er dekket av grønn vegetasjon der de ligger ute i havet. Enten toppene speiler seg i havet i solskinn eller de er omkranset av tåke som i en scene fra Pirates of the Caribbean, har de noe majestetisk over seg (Den sminkede siden av Halong Bay har vi prøvd å forevige i albumet). Men det er også noen riper i lakken til det hele som ingen ser ut til å nevne. Skal dette fortsette å være Vietnams desidert viktigste turistattraksjon, bør de sannsynligvis ta tak i det.

Avfallshåndteringen i bukta syntes å ha vært et lite prioritert område. Mye syntes å ha gått veien over ripa. Overraskende nok, med tanke på at området er UNESCO-listet, med de forpliktelser det medfører for å opprettholde tittelen.

Etter vår strengt tilmålte tid i hulen, var det valgfri kajakpadling. Om vi hadde hatt våre mistanker om graden av tilsmusset vann før, var denne nærkontakten beviset. Søppel, oljetilsølt vann som satte seg på hendene og døde småfisk som fløt i overflaten. Det la en kraftig demper på det ellers flotte synet av de små øyene og buktene rundt oss. Innimellom føltes det som om vi padlet med livet som innsats der vi måtte navigere mellom de mange skutene som seilte inn og ut fra området. Den kraftige lukten av eksos fra alle båtene rundt fikk oss også til å lure på om tåken som området er beromt for besto vel så mye av smog som noe annet, Det ble en kort padletur for vår del.

Nærkontakt med Halong Bay.

Båter ankret opp i Halong Bay.

Lokal dame som selger div snacks til den som savner fastlandets kiosk.

Sånt som flyter forbi

Og så var det blitt kveld. Ut fra antall båter som lyste opp rundt vår båt, var det som å være i en middels stor by. Den store slageren i sør-øst asia er karaoke, og i tillegg til disko rundt på noen av båtene sto det hele ikke noe tilbake for en kveld på byen.

Halong Bay med tåke som letter.

Et oppankret tankskip i Halong Bay

Neste morgen var sikten om mulig enda verre, den berømte Halong Bay tåken hadde slått til for fullt. Båtturen inn til havna ble unektelig en opplevelse. Riktignok hadde båten et kompass ombord, men det var også det. Da båtene begynte å rope til hverandre gjennom tåken for å få oversikt over hvor de andre befant seg, la vi plutselig merke til at båten vår hverken hadde radar, GPS eller andre navigasjonssystemer som kunne hjelpe oss med å holde oversikt over nærliggende båter og landskap. Det samme gjaldt for de andre båtene. Innfarten foregikk ved at alt tilgjengelig mannskap sto langs rekka og hoiet og ropte det de var mann for. Fikk man svar i tåkehavet, betydde det båt i den retning lyden kom fra. Og så var det bare å navigere deretter. At myndighetene nylig hadde beordret båtene til å males hvite i stedet for den tradisjonelle mørkebrune trefargen, gjorde ikke saken noe enklere.

Utsikten som møtte oss dag 2 på vei ut av lugaren.

Kveldsstemning.

Men vi kom oss i land. En turistopplevelse rikere. Så gjenstår det bare å se hvor lenge Halong Bay klarer å forsvare de forventninger og krav som følger med å være en av verdens nye syv underverker og UNESCO-listing.

Se album fra tåkehavet

Bilder fra Halong Bay VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL

Hanoi

Med nok et råbillig hotell med alt vi kunne ønske oss, sentralt plassert i gamlebyen, lå Hanoi for våre føtter i noen dager. Om Vietnam generelt har vist seg å være de motorisertes paradis, viste Hanoi dette til det fulle. Her var det knapt en centimeter med fortau å oppdrive, da disse ble brukt til mopedparkering. Vakten på hotellet vårt tok heldigvis affære da det grunnet tettpakket med parkerte mopeder like utenfor ikke var mulig å komme seg ut av hotelldøren, men det var også eneste sted hvor vi fikk den luksus å få litt rom. Resten av tiden var det ut i gaten, med den risiko det innebar. Så vi ruslet, prøvde oss på litt gatemat, og selvfølgelig en god dose turistaktiviteter, som omtalt nedenfor.

	Geografien slik Vietnnam ser det?

Water Puppet Theatre

I Hanoi var det fortsatt vår og relativt kjølig da vi ankom. Ikke mer enn en litt kjedelig norsk sommerdag, men godt vant som vi er blitt, var dette nok til å få oss til å se oss om etter innendørsaktiviteter. I den anledning hadde vi lest og hørt mye om et tradisjonelt vietnamesisk dukketeater spilt i vann, angivelig et forrykende show og et obligatorisk stopp for de som vil ha innblikk i lokal tradisjon. Perfekt. Ikke for det, vietnameseren vi delte kupé med på togturen til Hanoi så rart på oss og sa at noe sånt fantes ikke i Hanoi, da JoG spurte om dukketeatret var noe han anbefalte oss å se.

Medpassasjerens reaksjon skjønte vi mer av da vi hadde kjøpt oss en relativt stivt priset billett, og stilte oss i køen inn – en kø utelukkende med bleikinger som oss (akkurat som køen før og etter den forestillingen vi gikk på). Ikke akkurat vietnameserenes favorittsyssel nummer én vi hadde begitt oss til. Men showet var - skal vi si interessant nok, om ikke mest absurd: Vannbøfler som sloss til tradisjonelle folketoner, to fiskere som fanget hverandre i hverandres hov og en karpefisk som ble til en drage.



Ho Chi Minhs siste hvile

Etter å ha besøkt Ho Chi Minh byen tidligere på turen, var det nå tid for å besøke Ho Chi Minh i egen person. “Onkel Ho”, som han kalles på folkemunne. Den store revolusjonæren og tidligere nord-vietnamesiske presidenten som kjempet for et samlet og selvstendig Vietnam, og som har en opphøyd posisjon blant mannen i gata. Han har riktignok vært død de siste noen-og-førti årene, men hans legeme har blitt balsamert, og har nå fått sin siste hvile på et mausoleum i Hanoi. Bortsett fra de dagene i året hvor han er på ferie i Moskva, - for vedlikehold. Hit valfarter vietnamesere daglig, og skal man hit er det best å ikke sove for lenge hvis man vil være sikker på å komme inn.

Deler av køen foran muasoleumet. Og enda var det en hel langside som ikke kom med på bildet.

Vietnamesere fra hele landet sto i kø for å se sin tidligere president.  Mausoleumet har blitt omtalt nærmest som et pilgrimsmål for vietnamesere som vil hedre sin “onkel Ho”. I tillegg til lokale omfattet køen også overraskende mange turister. Det hele blir mest rart når man vet at Ho Chi Minhs siste ønske var kremasjon, ikke å ligge på utstilling. Men slik gikk det altså ikke. Ihvertfall ikke ifølge den gjengse oppfatning. På folkemunne skal det versere rykter om at det er en voksdukke som ligger der til utstilling, men hvor mange som tror på dette er usikkert.

Starten på en time i kø

Alltid betryggende med våpenforbud (men det står også at  eksplosiver og giftige substanser ikke skal legges igjen??)

Hele besøket var en småabsurd opplevelse, alt fra køen inn med strenge regler om oppstilling (én og én her, to side om side her, før vi det gikk tilbake til én og én), til reglement på området (ikke smil, ikke snakk, ikke tygg tyggis, ikke hendene i lomma, ikke barn under tre år osv), og ikke minst vaktholdet, med bevæpnede vakter som dro deg i trøya for å få fortgang på en kø som allerede holdt et godt tempo og en nærmest militær presisjon. Litt forbi selve mausoleumet og man kommer til boder som selger Ho Chi Minh bilder, t-skjorter, kalendere – og litt sukkerspinn og is. Det var opium for folket ispedd en god dose brød og sirkus.

Fotografering var også strengt forbudt og var strengt håndhevet med blant annet metalldetektorer og innlevering av kameraer. Da vi av nysgjerrighet ønsket å sjekke om det fantes bilder av avdøde “Onkel Ho” på nettet i etterkant, lurer vi også på om vi opplevde et øyeblikk av nettsensur. Søkeordene “Ho Chi Minh Body” ga oss bare en feilmelding i nettleseren, mens alle andre nettsider som vi prøvde å åpne gikk fint. Eksotisk. (Vi klarte forresten å finne et bilde av legemet hans på nettet da vi hadde forlatt Hanoi).

Cyclo i Hanois gamleby

Det er bare å innse; Vietnam; og kanskje særlig Hanoi, er ikke fortgjengerenes mekka. Det satt litt langt inne, men siste dag endte vi likevel opp med en tur med turistfremkonstmiddel nr 1; cycloen. Mest for å få sett litt mer og tatt noen bilder av gatelivet i Hanoi, alltid pakket med motorsykler, blomster- og fruktselgende damer, avislesende menn, bikkjer, barn, og de som bare vil slappe litt av i veikanten. Særlig behagelig var det ikke å trykke to av vår størrelse sammen i et lite sete, men trøsten var at det tross alt måtte være verre for han som skulle tråkke oss rundt i en times tid.

Ops, plutselig kjører vi imot kjøreretningen

Mopdeden brukes til alt, – avslapping.

…og transport

Ut fra en blanding av trangt, avlastning for sjåføren og eventyrlyst, fikk JoG overtalt sjåføren til selv å overta styringen og tråkke seg noen skarve meter i Hanois gater. Heldigvis i den litt mindre trafikkerte delen av byen.

Oss i cyclo

JoG har overtatt pedalene.

Se våre bilder fra cyclotur gatelangs i gamlebyen i Hanoi

Gatebilder fra Hanoi VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL