Halong Bay

Et av de obligatoriske stoppene nord i Vietnam er Halong Bay, med sine mange karakteristiske kalksteinsøyer og ‘sukkertopper’ stikkende opp av havet. Det finnes knapt et hotell eller en café i Hanoi som ikke selger billetter til et cruise her, og man kan ikke høre det omtalt fra andre reisende uten at det er et “must see”. Halong Bay står på UNESCOS verdensarvliste, går for å være et av verdens nye 7 underverker, og har også vært en kjent perle for oss lenge før vi dro. Så dit hadde vi bestemt oss for å dra for å ha et par dager på en lokal skute.

Halong Bay - som det fremstilles på plakatene

Vel visste vi at vi ikke kunne regne med været. Hanoi er kaldt og vått på denne tiden, og Halong Bay er også kjent for sine mange dager med tåke. Så særlig betuttet var vi ikke da vi våket til yr og noe begrenset sikt. Tåke har til tross sin sjarm det også. Vi var også vel vitende om at vår båt ikke ville bli den eneste som putret rundt i bukta, men riktig hvor big business dette var måtte vi nok se for å fatte.

Halong Bay ligger vel 3 timer ut fra Hanoi. Alle turoperatører med respekt for seg selv tilbyr henting, så hver morgen i 08-tiden florerer det av turbusser i Hanois gater. Turen ut hadde det obligatoriske stoppet på souvernirbutikk, hvor alle bussene stoppet samtidig og hvor bussene ble kjørt bort slik at vi måtte av, om vi ville titte på spisepinner og hårklemmer eller ikke. Så videre inn til havna, hvor alle dagens turister ble stilt opp foran porten til en havn smekkfull av båter. Nye, gamle, med og uten svart røyk. En spøkefull kommentar antydet at den egentlige grunnen til all tåken i Halong Bay måtte skyldes eksosen fra båtene, lukten kunne antyde det samme.

En brøkdel av båtene som venter på dagens turister

Vel ombord i trebåten i klassisk kinesisk stil fikk vi beskjed om å melde oss til lunsj umiddelbart, før gruppen samlet skulle ut på grottetur. Det skulle visst alle de andre turistbåtene i bukta også, viste det seg. Nå er vi kanskje blitt vel vant med å ha grotter mer eller mindre for oss selv, men køgåing med guider som roper “keep moving” bak deg med jevne mellomrom tar bort noe av grottemagien, uansett hvor fantastisk det egentlig er der. Der hvor vi utviste sivil ulydighet og tredte ut av maurstien, fikk vi derimot flotte syn, i den flere hundre kvadratmeter store kalksteinshulen med opptil 15 meter takhøyde.

“Keep moving!” På vei til grotten.

På vei gjennom grotten.

La det ikke være noe tvil om at naturen i Halong Bay er storslagen, med sine kalksteinstopper som er dekket av grønn vegetasjon der de ligger ute i havet. Enten toppene speiler seg i havet i solskinn eller de er omkranset av tåke som i en scene fra Pirates of the Caribbean, har de noe majestetisk over seg (Den sminkede siden av Halong Bay har vi prøvd å forevige i albumet). Men det er også noen riper i lakken til det hele som ingen ser ut til å nevne. Skal dette fortsette å være Vietnams desidert viktigste turistattraksjon, bør de sannsynligvis ta tak i det.

Avfallshåndteringen i bukta syntes å ha vært et lite prioritert område. Mye syntes å ha gått veien over ripa. Overraskende nok, med tanke på at området er UNESCO-listet, med de forpliktelser det medfører for å opprettholde tittelen.

Etter vår strengt tilmålte tid i hulen, var det valgfri kajakpadling. Om vi hadde hatt våre mistanker om graden av tilsmusset vann før, var denne nærkontakten beviset. Søppel, oljetilsølt vann som satte seg på hendene og døde småfisk som fløt i overflaten. Det la en kraftig demper på det ellers flotte synet av de små øyene og buktene rundt oss. Innimellom føltes det som om vi padlet med livet som innsats der vi måtte navigere mellom de mange skutene som seilte inn og ut fra området. Den kraftige lukten av eksos fra alle båtene rundt fikk oss også til å lure på om tåken som området er beromt for besto vel så mye av smog som noe annet, Det ble en kort padletur for vår del.

Nærkontakt med Halong Bay.

Båter ankret opp i Halong Bay.

Lokal dame som selger div snacks til den som savner fastlandets kiosk.

Sånt som flyter forbi

Og så var det blitt kveld. Ut fra antall båter som lyste opp rundt vår båt, var det som å være i en middels stor by. Den store slageren i sør-øst asia er karaoke, og i tillegg til disko rundt på noen av båtene sto det hele ikke noe tilbake for en kveld på byen.

Halong Bay med tåke som letter.

Et oppankret tankskip i Halong Bay

Neste morgen var sikten om mulig enda verre, den berømte Halong Bay tåken hadde slått til for fullt. Båtturen inn til havna ble unektelig en opplevelse. Riktignok hadde båten et kompass ombord, men det var også det. Da båtene begynte å rope til hverandre gjennom tåken for å få oversikt over hvor de andre befant seg, la vi plutselig merke til at båten vår hverken hadde radar, GPS eller andre navigasjonssystemer som kunne hjelpe oss med å holde oversikt over nærliggende båter og landskap. Det samme gjaldt for de andre båtene. Innfarten foregikk ved at alt tilgjengelig mannskap sto langs rekka og hoiet og ropte det de var mann for. Fikk man svar i tåkehavet, betydde det båt i den retning lyden kom fra. Og så var det bare å navigere deretter. At myndighetene nylig hadde beordret båtene til å males hvite i stedet for den tradisjonelle mørkebrune trefargen, gjorde ikke saken noe enklere.

Utsikten som møtte oss dag 2 på vei ut av lugaren.

Kveldsstemning.

Men vi kom oss i land. En turistopplevelse rikere. Så gjenstår det bare å se hvor lenge Halong Bay klarer å forsvare de forventninger og krav som følger med å være en av verdens nye syv underverker og UNESCO-listing.

Se album fra tåkehavet

Bilder fra Halong Bay VIEW SLIDE SHOW DOWNLOAD ALL