Fra Ho Chi Minh citys 37 varmegrader og mylder, var det hvertfall en av oss som ønsket seg til svalere og mindre asfalterte strøk. Og her var valget relativt enkelt, til Dalat (med sine 1500 høydemeter og tilsvarende vårlige temperaturer) som lå en 4-5 timers busstur unna. Akkurat som ved norsk sommer, var det her bare å finne frem langermet skjorte, og å ta frem fleecejakka for kjølige kvelder. Klimamessige forutsetninger gjorde også mat og blomsterflora mer gjenkjennelig, med jordbær og roser heller enn mango og kaktus. Utformet som en liten fjellandsby, og med store furuskoger rundt, var det ingen grunn til å få hjemlengsel.
Utsikt fra hotellet |
JoG hadde latt grotter vike til fordel for canyoing (“elvevandring”). Mens han var ute på actionfylt opplegg med rapellering ned fossefall, hadde L. fått for seg å ville utforske Dalats åssider fra hesteryggen. Det viste seg å være en selsom opplevelse, plassert på et gammelt, avmagret øk som ség snublende frem. Etter en to timers vraltende ridetur, hvor guiden hadde lagt inn 2 lengre spisepauser (for hesten, ja), ble det tydelig at byrået som hadde booket ridingen også selv satt med en flau smak i munnen av dette, for ved returen tilbød de gratis sightseeing i Dalats - sett fra mopeden, selvfølgelig. Mens JoG dinglet i et klatretau, ble L blant annet skippet innom en gondolbane som var anlagt opp til en av byens turistaktraksjoner. JoG kom likevel betydelig mer begeistret fra det hele…
Canyoning i Dalat |
Vi la også inn et besøk til Dalats arkitekturattraksjon nr. 1 – Crazy house, et slags Gaudi inspirert hotell under stadig utvidelse.
Crazy House |
Nha Trang
Begynnende innsikt i vår begrensede tid igjen i varme strøk, og ivrige etter å pakke bort fleecejakka igjen, var enigheten stor om at neste stopp burde innebære litt mer vann og strand. Og det fikk vi i Vietnams badeby nummer én, Nha Trang. Her var vi også så heldige (vår dårlige planlegging har sine oppsider) å måtte vente noen dager på tog videre nordover. Nha Trang flyplass betjenes av Vladivostok air, av alle ting, så det velkjente fenomenet med menyer på tysk var her byttet ut med menyer på russisk.
Veikryssing –like vanskelig om du er på stort Nha Trang beach, sett fra hotellet eller lite sted |
Med unntak av en dag med kitesurfing for JoG sin del, var vel oppholdet innholdsmessig helt likt det fra andre steder med strand. Men må man først vente på toget, er ikke dette noe dumt sted å gjøre det på.
JoG kiter bort noe av ventetiden | Åh, så hardt det var å vente på det toget… |
Se for øvrig flere bilder i albumet under
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Bare hyggelig med kommentarer