Phu Quoc øyene

Vietnam er et langt land. Vi kom inn over grensen fra Kambodsja i sørvest og ca 20 dager senere har vi fly ut fra Hanoi i nordøst (Kina vil da bare være noen få timer unna).
Vi startet med noen dager på Phu Quoc øyene i sørvest. Øyene var tidligere regnet som en del av Kambodsja, men franskmennene var generøse nok til å gi dem til Vietnam en gang på 1950-tallet. Dermed fikk vi oss nesten noen overnattinger på en Kambodsjansk øy (som erstatning for at det aldri ble bungalow-øytur i Kambodsja). :-)
 

 
Phu Qouc var strand og vann, akkompanjert av strålende sjømat. Høydepunkter inkluderte grillede østers med sitrusmarinade og overstrødd med hakkede peanøtter (ja, det var faktisk veldig godt). Også var det mye vi ikke turte å prøve, blant annet 10-15 cm store sneiler og tørkede sjøhester på vin.

Solnedgang

Grillede østers på nattmarkedet

Sjømatutvalg på nattmarkedet – klart til grilling

Vi bodde på et rimelig hotell like ved flere relativt eksklusive strand-resorts. Tusen takk til badevakten på nabohotellet som lot oss betale en slikk og ingenting for å bruke bassenget deres da vi ønsket å slappe av tilbaketrukket fra bølgene. (Vi betalte omtrent prisen av en fruktjuice for det som hotellgjestene sannsynligvis hadde betalt flere hundre dollar for å bruke).

Også hadde JoG sitt første frisørbesøk på turen. Det er nesten som man kan begynne å tro at telepati fungerer basert på hvor bra resultatet ble til tross for meget begrenset utveksling av ord (enten det eller så har JoG et naturtalent for frisørtegnspråk). L. så sikkert litt tufs ut der hun bivånet det hele fra sidelinjen, for frisøren tilbød vask og føn for et par dollar (noe som i vietnam også innebar hodebunnsmassasje, og ansiktsvask)


Nystelte og fine var vi etterhvert klare for å forlate strandlivet til fordel for storbylivet i Ho Chi Minh.