For å komme til hulen, må du over fjellet. En skikkelig svingete og smal vei (takk gud for at alle tuter før svingene), gjennom et imponerende fjelllandskap.
Du går inn i hulen ifra en flott innsjø i skogen.
Naturparken rundt utenfor hulen | Hulens inngangsparti, på vei til båtene |
Mesteparten av hulen er i stummende mørke, kun opplyst av hodelyktene fra båten, men et lite område er opplyst slik at man også får en føling med de flotte og massive stalakittene som finnes i hulen. Og det var en storveis båttur igjennom.
Fra den opplyste delen av Kong Lo hulen |
Longtailbåtene som brukes | Stalakitter fra det opplyste området |
Innimellom måtte vi ut av båten når den måtte dras forbi de grunneste partiene, men stort sett opplevde vi hulen fra båt. Det var en småabsurd følelse der vi seilte gjennom den enorme hulen og bare ante konturene av veggene og taket gjennom lyset fra hodelyktene. Og da vi kom ut i andre enden, passerte båten noen vannbøfler som lå i elva og kjølte seg ned.
Gjennom hulen med båt og hodelykter | Ute av båten for å passere et grunt område med strøm |
Bøflene kjøler seg ned i elva | Langs elven på andre siden av hulen |
Absolutt en flott opplevelse. Vi må innrømme at turen ikke føltes like intens som grotteturen i Thailand, der vi måtte klatre og svømme for å komme frem, men visuelt sett var det mye større og flottere.
(Og så et tips/advarsel til de som ramler over denne siden i jakt på info om Kong Lo hulen: Unngå landsbyen Ban Na Hin som base og dra heller hele veien opp til den nærliggende landsbyen Kong Lo. Ban Na Hin er ikke særlig sjarmerende i motsetning til det mer idyllisk anlagte Kong Lo. Da slipper man også å være avhengig av de monopol-lignende transport-forholdene i Ban Na Hin, ingen tuk-tuker ønsker å kjøre opp (uvisst hvorfor - monopolavtale?) og det settes kun opp en buss til hulen som går kl 10 hver morgen. Ved å ha Ban Kong Lo som base, kan man besøke hulen når man vil, noe som gir mer fleksibilitet og omgivelsene er flottere. Alternativt lei en moped for å besøke hulen på egenhånd fra Ban Na Hin)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Bare hyggelig med kommentarer