Fra Koh Lipe dro vi til fastlandet, nordover til Khao Sok nasjonalpark, et regnskogområde med sandsteinstopper og skog. Bodde 3 netter på et lite sted som var drevet av en veldig hyggelig og hjelpsom familie, Palmview resort (200 m fra inngangen av parken).
Bestemor og bestefar der vi bodde anbefalte oss å dra på båttur med jungeltur og grottevandring. De fleste av oss stilte opp i vandre- eller joggesko om morgenen, men fikk streng beskjed av guiden om at vi måtte bytte til sandaler eller flip flop’er. Skeptiske, men lydige byttet vi (usikkert on nederlenderen som senere måtte avbryte turen etter å ha lagt om fra tursko til badesandaler, var like forsøyd med anvisningen). Da sønnen i huset like før avreise ga oss spray for å fjerne blodigler og plaster for evt. sår, burde vi ha skjønt omtrent hvor landet lå.
Turen startet med en timelang idyllisk båttur innover Ratchaprapa dammen. Dammen må ha vært kontroversiell da den ble bygd i 1982 for den skapte en diger innsjø på 165 km2 inne i jungelområdet. Samtidig skapte den imidlertid også ca 100 sandsteinsøyer som stikker loddrett opp gjennom vannskorpen, Det ser ut som kulissene fra en eventyrfilm a la Avartar. Sandsteinsfjellene betyr også mange huler i området, målet vårt var en av disse.
Etter båtturen og en enkel thai-lunsj, var det ut på flip-flip trekking. 2 timer gående gjennom jungelen mot grotten.
| På vei mot grotten |
Bortsett fra å ha kronisk angst for blodigler, var gåturen lite begivenhetsrik. Bakgrunnslydene av insekter og apekatter trakk opp. Det store høydepunktet på turen var grottevandringen, en time gjennom en grotte med en liten bekk i bunn. Vi var på forhånd blitt fortalt at vi stort sett skulle vasse, men at vi mulig måtte bære sekkene over hodet noen steder hvor vannet var på sitt høyeste. Mørket og strøm i vannet i kombinasjon med ujevn steinbunn, gjorde at hvert nye steg var en spenning. På et tidspunkt gikk L. fra vann til midjen til på neste steg å ikke nå bunnen, og måtte bare legge på svøm. JoG var heldigvis like bak og klar for å ta over sekken.
Med tillegg av økende strøm i bekken, klatring nedover små fossefall – ment hjulpet av et kreativt hjemmekonstruert sikkerhetstausystem, et hundretalls flaggermuser og stroppene på JoG sine flip-flop’er der remmen stadig ble revet ut av sålen på grunn av strøm i vannet, så ble dette et lite action-eventyr. Opplegget hadde nok strøket big time på HMS hjemme, men oyoyoy vi hadde det gøy.
Foruten flip-flop trekking i grotter og skau, besøkte vi et lokalt “apetempel” med blant annet en freidig Gibbon-ape, gikk tur i nasjonalparken, og selvfølgelig turistaktiviteten over alle turistaktiviteter; elefantriding. Se bilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Bare hyggelig med kommentarer