Kaffe fra grunnen av

En av turens store skuffelser og utfordringer så langt, har vært kaffe. Både Malaysia og Thailand stilte med pulverkaffemiks (dvs. på ett gjestehus i Malaysia fikk vi en litt rartsmakende traktekaffe, som JoG senere observerte ble til ved at man brukte samme filter og kaffegrut på alle traktinger. Fyll på nytt vann, og så er vi igang igjen). Laos hadde derimot kjempegod, sterk svart kaffe, så vi var godt fornøyde da vi etter litt research fikk ordnet med besøk til en av de mange kaffeplantasjene i distriktet Bolaven Plateau sør i Laos. Vel hadde vi hørt at kaffebondelivet er hardt, men L. med solid potetåkererfaring og J. sin påståtte tilknytning til en gård i østfold, følte vi oss på trygg grunn. Gårdslivet fikser vi.

Etter at besøket var avtalt ble vi forespeilet innlosjering på gårdens "gjestehus" som besto av tak, fire vegger og en stråmatte på gulvet, at vi måtte spise de lokales mat (hvis favorittfrokost skulle være rotte, variert med godsaker som mus, flaggermus, firfisler og mauregg) og advart om at området var sterkt plaget av malariamygg. Vi var relativt bleike begge to da vi dro...

Gården

Gjestehuset var i ustand, viste det seg da vi kom, og myggnettingen var borte. Fikk bo på gulvet i et leirhus med åpninger i taket og uten do, men med sporadisk fungerende kran med tynn kaldtvannstråle på baksiden. Maten var visstnok moderert noe, etter tidligere krasj mellom lokal mat og vestlige ganer. Vi fikk servert relativt smakfulle måltider (selv om vi aldri våget spørre hvilket kjøtt det var). Fikk også mast oss til å få låne en myggnetting!

(Over) Myggnettingen installert i leirhuset (Høyre) Vaskefasilitetene

Kaffeinnhøstingen var ferdig for sesongen, men ugress-sesongen var i full gang, så vi fikk rake og hakke litt sammen med bøndene.

(Venstre) Ugressrensing (Over) Lager gjodseltilsetning (Høyre) Arabica kaffebusk

Gården hadde en filippinsk overoppsynsmann som snakket engelsk, ellers var kaffebøndende stammefolk som skjønte litt Lao, men som snakket eget stammespråk seg imellom. Ute på plantasjen trodde vi at vi gjennom tegnspråk hadde klart å lære oss det lokale ordet for "bra", noe vi gjentok med armene i været og store smil ved hver passende anledning, glade for å kunne kommunisere litt. Da vi skulle dra spurte vi overoppsynsmannen, bare for sikkerhets skyld hva ordet vi hadde lært betydde, og fikk oppklart at det betydde "kaldt". Og på et sted med steikende sol dagen lang, var det ikke rart at vi høstet vekselsvis rare blikk og fnising den tiden vi var der.

Og hva vi fikk å drikke der? Sjokopulver blandet ut i varmt vann! Ikke en eneste kopp kaffe. Så mulig vi passer bedre som by-bønder tross alt.

View Full Album