Pol Pots terrorvelde

Fra Khmer-kongenes storhetstid med Angkor-templene, bar det videre til Phenom Penh og et lite dykk inn i Pol Pots grusomme terrorvelde på 70-tallet. Pol Pots sinnsyke kommunist-prosjekt der intellektuelle skulle tilintetgjøres og på den måten rydde unna alle trusler mot hans samfunnsvisjon der bønder og landbruk sto i sentrum. Det skulle bli et nytt Khmer-imperie basert på kommunistiske ideer, derav navnet på gruppen hans, Khmer Rouge.

Noen har skrapet vekk ansiktene til noen av de mest sentrale lederne i Røde Khmer ved Toul Seng museum

Pol Pots visjon innebar ekstreme omveltninger, blant annet for å fjerne alle spor etter vestlig påvirkning og andre strukturer som kunne true det nye samfunnets eksistens. Omveltningene innebar blant annet:

• Skolevesen og utdanning ble lagt ned ("learning by doing" på åkrene var det eneste som gjalt). Skolene ble gjort om til fengsler eller fjøs for husdyrhold. (Lurer på hva som lå bak for Pol Pot og flere av lederne hans var akademikere og jobbet på skoler/universiteter før revolusjonen)
• Intellektuelle og politiske motstandere måtte tilintetgjøres. Derav de mange fengslene og massegravene. (Men det gjalt tydeligvis ikke for Pol Pot som var universitetsutdannet fra Frankrike på samme måte som mange av hans ledere)
• Religion var forbudt, derfor gjorde de også sitt beste for å ødelegge Angkor-templene. (Pol Pot hadde flere år bak seg som buddhist-munk mens han vokste opp)
• Familiebånd skulle brytes, det var kun tilknytning til Ang Ka (staten eller partiet) som gjalt.
• Byene skulle tømmes og alle skulle ut på landsbyen for å dyrke jorden.
• Fra Phenom Penh var overtatt av Røde Khmer tok det bare 3 dager før byen var  tømt for folk.

Dette utgjorde bakteppet for en av de verste folkemordene i det 20-århundre (i likhet med blant annet grusomhetene til Hitler og Stalin)

Phenom Penh etter at byen er forlatt

Vårt første stopp var Choueng Ek, bedre kjent som "the killing fields". Stedet ligger like utenfor Phenom Penh og er bare en av mange massegraver der intellektuelle og politiske motstandere ble slaktet ned og begravet. Stedet fungere idag som minnesmerke og et gjennomarbeidet museum som gir et informativt og rystende innblikk i grusomhetene. Det er lagt opp som en audio-omvisning gjennom intervjuer med voktere og noen av de få innsatte som overlevde. Du kan ikke unngå å forlate stedet uten å være rystet og preget.

Noen av massegravene ved Killing fields, med minnesmerket i bakgrunnen

Fra inngangen av minnesmerket

(Tuk-tuk sjåføren vår hadde en plakat med andre aktiviteter som vi kunne kombinere sammen med Choueng Ek, - det at skytebane og AK-47 skyting inngikk blant disse var sjokkerende om enn forhåpentligvis et uheldig sammentreff.)

De fleste som var begravet på Chuoeng Ek kom ifra Toul Sleng fengselet (også kjnet som S-21). Dette var en tidligere skole i  Phenom Penh, som ble gjort om til fengsel av Pol Pots regime da skolene ble lagt ned. Dette var vårt andre dykk inn i Røde Khmers grusomheter. Bare det faktum at utdanningsinstitusjoner ble omgjort til torturfengsler er et rystende symbol på Røde Khmers galskap og forskrudde prosjekt. Der Toueng Ek beskriver grusomhetene med tale og avdempede visuelle antydninger, fortelles den samme historien gjennom fotografier og malerier på den tidligere skolen/fengselet. Vondt og krevende, et manifest på ondskap.

Skolebygning som ble gjort om til Toul Sleng fengselet (S-21) av Røde Khmer

Celle, 0,8m bred

Etter å ha sett disse grusomhetene, er det vanskelig å fatte at mange vestlige land fortsatte å anse røde khmer som den rettmessige ledelsen av Kambodsja i mange år etter at de ble styrtet. Kambodsjas representant i FN fortsatte å være fra røde khmer i mange år etter de var styrtet. (Sistnevnte blir forklart med den kalde krigen og det faktum at det var en Vietnam-støttet militærstyrke som styrtet Røde Khmer).

Vi dro heldigvis inn til sentum på kvelden og fikk sett Kambodsjanere som brukte lørdagskvelden til å kose seg på nattmarkedet og langs elvebredden. Uten dette hadde vi nok for alltid forbundet Phnom Penh med død og elendighet, og det er jo tross alt en levende og vital by idag. Livet går heldigvis videre, selv om det er viktig å se seg bakover en gang iblant.